Bli Musikant!
Hvilket instrument skal jeg velge?
Hvorfor spille i korps?
Forventet foreldreinnsats
 

 

Vi er et Brassband, det betyr at vi kun har messingblåsere og slagverk.
På denne siden presenterer vi alle instrumenttypene vi bruker, og forteller litt om vedlikehold.
Du finner også alt om våre uniformer og hvordan medaljer, årsstjerner og striper skal festes på.

Om uniformene våre

Oppdatert 16.5.2024

Hosle og Bekkestua Skolekorps har fire typer uniformer:

Full uniform - til hovedkorpset (og til 17. mai også Junior2)

 Brukes av Hovedkorps ved konserter, 17. mai, marsjering, etc.:

  1. Blå jakke m/hvite striper. Jakken skal ha:
    • Nytt medaljestykke! Medaljer og stjerner festet på dette, som så festes på venstre side (med knapp i skulderklaff - og sy et par små sting to-tre steder, for å feste medaljestykket).
    • Medaljer - de nyeste øverst. 7 års-merket festet på venstre jakkeslag. Ellers INGEN andre merker av noe slag!
    • Sølvstjerner festet øverst på medaljestykket. Start fra jakkekragen og utover. Medaljeforstykket (L) 5 stk., (M) 4 stk.og (S) 3 stk. i bredden
    • Korps-emblem på venstre erme
    • Norske flagg på høyre erme
    • Hvit snor rundt høyre erme, festes under skulderklaff med et par sting. (Fås etter fem år i korspet.)
  2. Blå bukse m/ hvite striper
  3. Rødt slips
  4. Rød beret m/ lyre og eikeløv i sølv

 Musikantene må selv stille med:

  1. Sorte sko (uten hvite såler eller farget logo) og mørke sokker 
  2. Hvit skjorte m/ krage

 Langt hår skal være oppsatt.

Uniformsluen (rød beret) er en del av uniformen og skal normalt bæres utendørs. Luen bæres rett på hodet,
nedre kant skal være horisontal med lyre og krans over venstre øye. Beret skal sitte vannrett og pullen trukket
over mot høyre. (Krans får man når man begynner i hovedkorpset. Lyre får man som aspirant.)

Luen tas av når man kommer inn og bæres på venstre skulder festet under skulderklaff. Luen bæres med
lyre og krans forover.


Uniform – til juniorkorpset

En lettere uniform. Benyttes på arrangementer hvor Hovedkorpset bruker full uniform (konserter, 17. mai, marsjering, etc.)

  1. Blå v-genser m/korps-emblem på venstre bryst
  2. Grå bukse
  3. Rødt slips
  4. Rød beret – med lyre i sølv. Brukes ved marsjering. Se mer info under full uniform/hovedkorps.

Langt hår skal være oppsatt.

Musikantene må selv stille med:

  1. Sorte sko (uten hvite såler og farget logo) og mørke sokker
  2. Hvit skjorte m/ krage  


Uniform - til aspirantkorpset

En lettere uniform. Benyttes på arrangementer hvor Hovedkorpset bruker full uniform (konserter, 17. mai, marsjering, etc.)

      1. Grå v-genser m/korps-emblem på venstre bryst
      2. Rødt slips
      3. Rød beret - med lyre i sølv. Brukes ved marsjering. Se info under full uniform/hovedkorps.

Langt hår skal være oppsatt.

Musikantene må selv stille med:
      1. Sort bukse (penbukse)
      2. Sorte sko (uten hvite såler og farget logo) og mørke sokker
      3. Hvit skjorte m/ krage


Blå hettegenser / Uformell uniform - for hele korpset

Ved "enklere" arrangementer, små-konserter, marsjering, etc. benyttes uformell uniform (for hele korpset):

  1. Blå hettegenser m/ korps-emblem på venstre bryst
  2. Mørke penbukser, eller penere mørkeblå jeans/olabukse (uten hull)
  3. Sorte sko og mørke sokker (helst pensko, men helt sorte joggesko uten hvit såle og farget logo kan benyttes)
  4. Hvit skjorte m/ krage - øverste knapp åpen. Evt. kan også korpsets hvite piquet m/ korps-emblem på venstre bryst benyttes.
  5. Rød caps med korps-logo
Stell og vedlikehold av uniformen / hvordan sy på effekter

Husk alltid:

- Uniformen er korpsets eiendom - så stell pent med den. Dette gjelder også uformelle uniformsgensere og grå bukse for juniorer.
- Ved retur av uniform skal den være renset. Gensere skal vaskes på 30 grader.
- Sy stjerner og merker godt fast (disse kan stå på, når du leverer inn en for liten uniformsjakke)
- Pass på at medaljene sitter godt (Tips: sett på en navnelapp - så er det enklere å få den tilbake, om du mister en!)
- Sjekk uniformen i god tid før f.eks. 17. mai, og test nye sko før du skal marsjere.
- Tips: sjekk korpsets bruktmarked, kanskje noen andre har vokst fra det du trenger? Du kan også legge inn på bruktmarkedet eller ta med til uniformsbyttedagen det din musikant har vokst ut av (typisk sorte penbukser for aspiranter, samt sorte sko og hvite skjorter med krage for alle)
- Når du har på deg uniform, så skal du bære den med verdighet og ikke leke altfor voldsomt

Hvordan sy på / feste effekter:

- Uniformsluen (rød beret) er en del av uniformen, og skal normalt bæres utendørs.
Her følger en instruks fra Fenrik Aker i Kompani Lauritzen, om hvordan en beret skal bæres:
Luen bæres rett på hodet, nedre kant skal være horisontal. Lyre/krans skal være sentrert over venstre øye når bereten bæres. Lyren plasseres midt i kransen, gjerne festet med et par sting på baksiden. Underkant av merket skal være 10 mm over den svarte svetteremmen. (Aspiranter og juniorer har kun lyre. Krans fås når man begynner i hovedkorpset.) Beret skal sitte vannrett, med lissene sentrert midt bak på hodet. Trekk pullen godt over mot høyre, men den skal ikke gå langt nedover øret. Bereten skal ellers følge hodets form. Lue tas av når man kommer inn, og bæres på venstre skulder festet under skulderklaff (om du får plass til den der). Luen bæres da med lyre/krans forover.

- Medaljer - skal festes på venstre side, nyeste øverst
- Korpsets emblem - (stoffmerke med Hosle og Bekkestua skolekorps logo) sys på venstre erme, 7 cm nedenfor skuldersømmen
- Det norsk flagget - sys på høyre erme, 7 cm nedenfor skuldersømmen, og det skal vende bakover, dvs lengste del vender bakover, som vindretningen
- Årsstjerner - dvs. musikantene får én stjerne pr. år de spiller i korpset. Dersom musikanten har gått ett år i aspirantkorpset og to år i juniorkorpset, får hen tre stjerner når hen får uniformen. Disse skal sys på venstre erme, 7 mm ovenfor den faste hvite stripen. Sy stjernene bakfra og fremover. Det skal være ca 5 mm mellom hver stjerne, og stjernene skal ”stå på to ben”.
- Årsstriper - disse har vi sluttet med. Det holder med årsstjerner! Mao. skal jakkeermene kun ha én fast hvit stripe nederst på ermet. Dersom noen har jakker med flere årsstriper, SKAL disse nå tas av.
- Snor - fås etter to år i hovedkorpset (fem år totalt i korpset) tres omkring høyre arm, festes med noen sting under skulderklaffen, og henger fritt uten flere festepunkter
- Knyteslips - etter tre år i hovedkorpset (seks år totalt i korpset), knytes som et vanlig slips.
- Korpsnål - etter fire år i hovedkorpset (syv år totalt i korpset) = syvårsnål. Festes på venstre jakkeslag.
- Plakett - etter 10 år i korpset

Har du spørsmål eller kommentarer? Ta kontakt med korpsets styreleder (styreleder@hoslebekkestua.no) eller uniformsansvarlig.

Pass og stell av instrumenter

Instrumentet ditt er verdifullt. Ta godt vare på det, da både låter det finere når du spiller på det og det varer lenger.
Her finner du informasjon om pass og stell, inkludert hvordan du vasker messinginstrumenter.

Last ned:
Vaskavmessinginstrument.pdf

Alltid:
Behandle instrumentet pent slik at det ikke får bulker.
Hvis noe sitter fast, bruk aldri verktøy! Ikke fortvil hvis noe har gått i stykker - kontakt korpsets materialforvalter for å få hjelp.

Hver dag:
Legg aldri fra deg instrumentet noe annet sted enn i kassen. Oppbevaring på stoler og gulv er ikke lurt!
Sjekk at ventilene glir godt og smør med ventilolje hvis nødvendig. Hvis du ikke har mer olje, kan du be om å få en ny av materialforvalter.
Sjekk også om ventilene er nummererte - uansett legg merke til hvilket "ventilhus" de bor i (ellers kan det ta litt tid å finne ut hvilken som skal sitte hvor). De har alle sin faste plass!

Hver uke:
Sjekk at bøyler glir godt og ha på fett hvis nødvendig. Dette får du også av materialforvalter.
Titt inn i munnstykket, og vask det litt hvis der er mye skitt.
Sjekk at skruer og liknende ikke sitter fast. Smør hvis nødvendig, og snakk med materialforvalter hvis noe likevel sitter bom fast.

Hver 3. måned - Vask av instrumentet:
(se eget vedlegg for tips)
Få tak i en instrumentbørste (kan lånes på korpsrommet).
Få en voksen til å hjelpe deg.
Med mindre instrumentet ditt er veldig stort, tapp passe med varmt vann i badekaret og tilsett to korker grønnsåpe.
Her kan det ligge ca 20 minutter (vannet skal ikke bli kaldt).
Vask delene forsikig en og en, og legg de utover et håndklede. Men husk at ventilene bor i "hvert sitt hus" - og må ikke byttes om! (Da får du ikke lyd i instrumentet....)
Smør delene godt når du setter instrumenet sammen igjen.

Har du spørsmål, ta kontakt med din instruktør eller dirigent. Materialforvalter kan også kontaktes: materialforvalter@hoslebekkestua.no
Her ligger kontaktinfo, dersom du ikke har det fra før.

Althorn


Althorn

I de fleste primitive kulturer hadde man instrumenter laget av horn fra dyr. Da man senere begynte å lage instrumenter av andre materialer var det naturlig å etterlikne naturens former.
Dette har vært med å bestemme hvordan mange instrumenter ser ut idag. Bestemte ting i utviklingen av instrumenter har blitt gjort for å få instrumentene mer praktiske, sånn som å rulle rørene sammen for å slippe å ha et unødvendig langt instrument.

Althornet oppstod på 1830-tallet i Østerrike. Den første delen av ordet kommer opprinnelig av det latinske ordet «altus» som betyr høy. Instrumentet er stemt i ess og har tre ventiler. Her i landet har althornet for det meste form som en liten tuba, mens f.eks. i USA ser det ut som et stort flygelhorn og man bruker det i marching bands.

Althornet brukes mest i brassband, men er også å finne i symfoniorkester og skolekorps.

Kornett, flygelhorn, trompet


Kornett

De eldste funn av noe som likner på en trompet kommer fra Egypt og går helt tilbake til år 1500 f.kr. Her hjemme har vi luren som trompetens forgjenger. Først på 1800-tallet kom det moderne ventilsystemet som gjorde at man kunne spille alle tonene.

I korps er det like vanlig å spille på kornett som har mange likhetstrekk med trompeten, men som likevel er mer i familie med hornet. I denne familien finner man også flygelhornet som har en enda mørkere klang enn kornetten.
Trompeten derimot er i familie med trombonen. Blant professjonelle er det vanlig at man trakterer alle disse instrumentene om hverandre.

I brassband er kornetten mest vanlig, men i janitsjar brukes begge to. I symfoniorkestre, storband, popmusikk og som soloinstrument brukes også istrumentene mye. Trompten hadde sin glanstid i barokken og kanskje er det derfor at instrumentet fortsatt er et populært instrument i kirken, bryllup, begravelser og konserter.
Trompeten er det lyseste instrumentet i messingfamilien.

Trombone


Trombone

Ordet trombone betyr stor trompet og instrumentet fikk sin nåværende form en gang på 1400-tallet- Det geniale med trombonen var sliden som gjorde at man fra første stund kunne spille i alle tonearter på ett og samme instrument. I gamle dager ble trombonen mye brukt til å støtte opp om korsangen i kirken og til de ulike stemmene lagde man tilsvarende tromboner: Sopran/alt/tenor og basstromboner. Idag er det de to sistnevnte som er mest brukt. Alt-trombonen brukes mest som solo-instrument og på de høyeste stemmene i orkestre og ensembler. Den brukes også som et nybegynnerinstrument.

Vi finner trombonen i symfoniorkestre, korps, storband, kammergrupper og som solo-instrument.
Trombonen består av munnstykke, klokkestykke, inner-slide og ytter-slide. Sliden eller trekket er svært sårbart for støt og det er viktig at eventuelle bulker repareres med en gang.

Trombonen kan ha ekstrautstyr i form av ventiler på klokkestykket. Den vanligste er kvartventilen som gjør at man kan komme dypere i registeret og/eller spille med andre trekk på sliden. Tromboner med kvartventil egner seg godt for eldre elver som har spilt en stund. De aller yngste bør ha alt-tromboner eller tenor-horn før de får en tenor-trombone slik at man unngår belastningsskader og feil munnstilling.

Slagverk

Baryton eller tenorhorn

Baryton er et musikkinstrument i messingblåserfamilien, og tilhører saxhornene. Tenorhorn er ganske likt instrument, men det er litt mindre. De har 3 ventiler. (Nnoen modeller har også en 4. ventil (kvartventil)). Instrumentene er stemt i B, en oktav under trompeten. De spiller i samme leie som, og ser ut som en eufonium, men de har forskjellig boring.

Baryton er en del av den faste besetningen i brassband. Tenorhorn kan også brukes. Klangmessig ligger de mellom trombone og eufonium. 

Tuba


Tuba

Tuba er et bassinstrument, og derfor svært viktig i korpssammenheng. I tillegg brukes instrumentet i symfoniorkester og jazzband. Tuba er fint, tøft og morsomt både som bass- og melodiinstrument i mange sammenhenger. Selv om de første tubaene kom før 1850, så er det på mange måter et nytt instrument. De første hundre årene ble det først og fremst brukt til basstoner og rytme. Det er derfor det er så gøy å spille tuba!

Det finnes fire forskjellige stemminger og størrelser av tuba. Den dypeste og største heter Bb-tuba. Så kommer C, Eb og F-Tuba. De fleste spiller på Eb eller C tuba med minst fire ventiler. Disse passer best til "alt mulig" spilling.

En tuba veier ganske mye, fra fire til over fjorten kilo. Til marsjering hender det at man bruker helikon eller susafon. Dette er tubaer spesielt utformet for marsjering.
Det er ofte få tubaister i korps. Derfor er de viktige, og de føler seg viktige. Tubastemmen i korps er uunværlige, og den høres!

Eufonium


Eufonium

Eufonium, ofte kalt baryton, er et musikkinstrument i messingblåserfamilien. Den er stemt i B eller C (sjelden) en oktav under trompeten. En eufonium har 3-4 ventiler, og ser ut som en liten tuba. Instrumentet har samme konstruksjon som en tuba og althorn, og det ligger mellom disse i størrelse. Navnet euphonium kommer fra eufonion (gresk) som betyr velklang, og instrumentet har en varm, fyldig klang.

Eufonium har i likhet med tuba, flygelhorn og althorn konisk boring (rørdiameteren øker hele veien). Motsetningen er trombone- og trompetfamilien som har sylindrisk boring (diameteren er konstant frem til klokkestykket). Dette gir instrumentet en rundere klang enn trombonen, selv om de spiller i samme register.

Eufonium er et svært vanlig instrument i forskjellige musikkorps, messing- og janitsjarorkestre, og blir her ofte tilskrevet viktige stemmer og soloer.

Nye Uniformer? 

Utskriftsvennlig sideVis utskriftsvennlig side
 
 
  Kopiering av innhold er ikke tillatt uten avtale med korpset. Om publisering av bilder og film
(C) 2009-2022 Hosle og Bekkestua skolekorps Bispeveien 73, 1362 Hosle. Org nr: 993 771 546. Utviklet av Thomas Herland